Om Mona
Mona har i flere år arbeidet med avarell-teknikken. Hun jobber lag på lag og lar fargene virke på hverandre i arket. Hun har hatt en rekke utstillinger i Norge og mottatt flere priser. Jeg bruker akvarell som teknikk den har mye å by på. Jeg mener den har kvaliteter som de færreste vet om og kan bruke. Prosessen er tidkrevende. Det er i grenselandet mellom det strengt kontrollerte og det myke oppløste. Jeg finner teknikken interessant. Akvarellen er en teknisk utfordring. Prosessen er tidkrevende. Den er i liten grad reversibel når pigmentene først er på papiret. Å arbeide med akvarell er som å være en linedanser, her er det kort veg mellom katastrofe og lykke. Jeg arbeider med hendelser beskrevet med en betrakters avstand. Jeg er en forteller uten ord. Et glimt av noe i forbifarten, tilsynelatende hverdagslige ting kan være en starter. Dette blir ofte hengende igjen i hodet som minnebilder, de bearbeides av tiden, - forsterket eller visket ut, -for så å gjenoppstå gjennom den maleriske prosessen i atelieret. Bildet oppstår i en slags framkallingsprosess, - fra det lyse mot det mørke. Det hele iscenesetter en sammenblanding av en flyktig virkelighet og en hallusinasjon. Fritt for brutale innslag, men allikevel med en sublim ladning av en uforklarlig uro.
«Det å kunne veksle litt i hva man holder på med, både teknisk og tematisk er berikende. På den måten har etterhvert det å jobbe i og med skogen og uterommet fått en plass i kunstnerskapet.»
Mona er oppvokst med skogen, derfor føles det også riktig for henne å kunne bruke den i arbeidet. Land-art prosjektene blir en forlengelse av akvarellene. Alt henger ettervert sammen.
De siste to år har hun sammen med sin kollega Morten Gran arbeidet med etablering av en kunstfestival på barndomshjemmet i Østerdalen.