Blankt ark
Et femti meter langt bomullslerret er spent opp mellom grantrær og danner en sammenhengende, hvit flate i skogrommet. Installasjonen etablerer et tydelig, horisontalt inngrep i landskapet, der det industrielle og det organiske møtes i en stillferdig, men markant kontrast.
Lerretet fungerer som en visuell membran snarere enn en avgrensning. Overflaten reflekterer og registrerer omgivelsene: skiftende lysforhold, skyggespill og subtile bevegelser i vegetasjonen. Verket fremstår derfor ikke som statisk, men som et bilde i kontinuerlig transformasjon, aktivert av vær, tid og betrakterens posisjon.
Gjennom sin skala og materialitet forskyver installasjonen opplevelsen av stedet. Skogen blir både ramme og medprodusent, mens lerretet antyder assosiasjoner til maleri, film og scenografi. Arbeidet undersøker forholdet mellom natur og representasjon, flate og rom, og inviterer til en forsterket bevissthet om persepsjonens betingelser.
