
Jeg har skrevet det før, og gjentar med aller største fornøyelse: Mona Grønstad (50) blir bare bedre og bedre. Sikrere på seg selv, nå tør hun å utfordre enda mer – og trekker betrakteren med og helt inn i sin fabulerende bildeverden. Nå har hun dessuten også tatt filmmediet i bruk på en enda mer direkte måte – filmspråket har hun snakket i bildene sine lenge: En fem minutter lang selvlagd video som inngår i utstillingen er en fin innføring i teknikk og tanker bak et bilde – og en stor kunstopplevelse i seg selv.
Oversatt til idrettsspråket enda en gang for å klargjøre det hele – den utvandrete og Skibosatte åmotkunstneren er i ferd med å spille seg opp i elitedivisjonen i norsk kunst. Dermed tar Grønstad også et enda større ansvar – og kan innkassere æren – for en særdeles gledelig renessanse for akvarellen i moderne norsk bildekunst.
Utstillingen "Urbane landskap" som hun åpner i Elverum Kunstgalleri i Skogbrukets Hus i morgen ettermiddag, med 30 akvareller i store og små formater, fortjener nasjonal oppmerksomhet – og stort besøk.
Ikke for at Mona Grønstads talent ikke har fått en slik tidligere; så sent som i 2007 hadde hun eksempelvis tre av sine akvareller inne på Høstutstillingen, og i vår ble hun tildelt den prestisjetunge Arne Isacssonprisen av Nordiska Akvarellselskapet. Utstillingen i Elverum arrangeres med støtte av Norsk Kulturråd, som også har bidratt økonomisk til utgivelsen av en informativ katalog.
Siden utstillingsdebuten i Åmot kunstforening for 13 år siden, har hun likevel vært relativt tilbakeholden med separatutstillinger; i fjor stilte hun ut i Gulden kunstverk i Drammen, i år er det altså Elverum og i 2010 blir det utstilling i Skien.
Akvarellen er gjerne karakterisert som et "pent" og dekorativt kunstnerisk uttrykk, ofte er det landskapet som gjengis i pastelle farger. Vakkert, og lite mer. Kjedelig på sitt beste, uinteressant på det verste. Mona Grønstads motiver ligger milevidt unna. Hun har dessuten videreutviklet teknikken, og maler høyrøstet og med stor dramatikk, samtidig som hun har full kontroll over effektene. Fargene og lyset er viktig elementer. Bevegelsene likeså. Det går unna på en bemerkelsesverdig måte, innenfor den veldig statiske rammen som bildende kunst setter.
De fleste av bildene "Urbane landskap" er blitt til etter en rundreise som hun og kunstnerektemannen Morten Gran gjorde i USA i 2007. Her er Las Vegas som få kunstnere har sett byen. Og den lille flekken Lone Pine under Sierra Nevadas topper, et lite stykke Amerika som Mona Grønstad kom under huden på – og deler inntrykk av med stor kjærlighet.
Det menneskelagde landskapet, som vi inviteres inn i. På lange og givende turer.
Knut Fjeld, Østlendingen OKTOBER 2009
"Billedkunstneren Mona Grønstad er egentlig fra Rena. Etter skolegang med fokus på tegning, form og farge søkte hun seg inn på SHKS (Statens Håndverks- og Kunstindustriskole), som hun fullførte i 1985 med Diplom, på linje for grafisk. Hun flyttet til Kolbotn og fikk arbeid i reklamebransjen. Imidlertid fant hun seg ikke til rette der og valgte å satse mer på
egne ting. Parallelt hadde hun også oppdrag innenfor Kulturskolen og den Kulturelle skolesekken, noe hun fortsatt har, og som hun føler gir mye til hennes eget kunstnerskap. I tillegg til at det er verdifull erfaring. Hun synes at hun har hatt en stigende suksesskurve i sin virksomhet
og har vært aktiv som billedkunstner de siste 10 – 15 årene. - Har du arvet dine kunstneriske gener? - Nei, ikke i det hele tatt. Mine foreldre var i hotell- og restaurantbransjen. Du husker kanskje Billedkunstneren Mona Grønstad uttrykker seg gjennom akvarellen. Tradisjonelt et medium for landskapsmalerier. Men Monas bilder vil noe annet."
Les atrikkelen i pdf format her
ELI SKAUG RØNNING Lokalavisa 02.08.07 02418 • elverum@lokal-avisa.no
SAMARBEIDER: Mona Grønstad (til venstre) og Giske Sigmundstad stiller ut sammen for første gang. Her henger de opp ett av Grønstads bilder til utstillingen. FOTO: ELI SKAUG RØNNING
Mona Grønstad og Giske Sigmundstad stiller ut sine bilder på Elverum Kunstgalleri som en del av Festspillutstillingen. Grønstad, som er fra Åmot, har tidligere hatt med bilder på en annen utstilling i Elverum, men har ikke selv hatt en egen utstilling. Det er første gang de to stiller ut sammen, men både Grønstad og Berg mener de har mye til felles til tross for at de jobber på helt forskjellige måter. – Vi setter begge fokus på uro i bildene våre. Og vi bruker begge teknikker som er svært tidkrevende, forteller Sigmundstad som stiller ut grafikk, og jobber med en teknikk der hun etser kobberplater og sverter disse. – Samtidig behandler vi temaene på hver vår måte, legger Grønstad til. – Og akvarellene mine er kanskje ikke det folk oftest forbinder med akvarellmaling.
Både Grønstad og Sigmundstad stiller ut bilder som skildrer mennesker og den korte vegen mellom lykke og tragedie, og lyset er i mange bilder brukt for å skapefargespill og stemninger, De to kunstnerne tror utstillingen vil trekke mange besøkende. – Det er et evig aktuelt tema. Mennesker og uro er noe man kan finne i kunsten om man går langt tilbake så vel som nå, mener Grønstad. – Dessuten tror jeg det er en utstilling som appellerer til mange, sier Sigmundstad. – Folk må bare ta seg tiden til å komme innom og ha god tid til å se godt på utstillingen.